Årsaker til faktorene som påvirker slitestyrken og skarpheten til marmorskjærestykker

Diamantpartikkelstørrelse: Den ofte brukte diamantpartikkelstørrelsen er i området 30/35 til 60/80. Jo hardere stein, jo finere kornstørrelse bør velges. For under de samme trykkforholdene, jo finere og skarpere er diamanten, noe som bidrar til å skjære i harde bergarter.

I tillegg krever generelt sagblad med stor diameter høy sageeffektivitet, og en grovere partikkelstørrelse bør velges, slik som 30/40, 40/50; sagblader med liten diameter har lav sageeffektivitet, krever jevn fjellsagseksjon, og bør være Bruk en finere granularitet, slik som 50/60, 60/80.

Verktøyhodekonsentrasjon: Den såkalte diamantkonsentrasjonen refererer til tettheten av diamanter fordelt i matrisen til arbeidslaget (dvs. vekten av diamanter i en enhetsareal).

Spesifikasjonen sier at konsentrasjonen på 4,4 karat diamant per kubikkcentimeter arbeidsmatrise er 100 prosent og konsentrasjonen av 3,3 karat diamant er 75 prosent.

Volumkonsentrasjonen angir volumet av diamant i agglomeratet, og det er fastsatt at når volumet av diamant utgjør 1/4 av det totale volumet, er konsentrasjonen 100 prosent.

Økning av diamantkonsentrasjonen forventes å forlenge levetiden til sagbladet fordi å øke konsentrasjonen reduserer den gjennomsnittlige skjærekraften per diamant. Økning av dybden vil imidlertid uunngåelig øke kostnadene for sagbladet, så det er en mest økonomisk konsentrasjon, og konsentrasjonen øker med økningen av kuttehastigheten.

Hardheten til kutterhodebindingen: Generelt sett, jo høyere hardhet bindingen er, desto sterkere slitestyrke. Derfor, når du sager abrasive bergarter, bør hardheten til bindemidlet være høy.

Ved saging av myke bergarter bør bindemiddelhardheten være lav; ved saging av slipende og harde bergarter bør bindemiddelhardheten være moderat.

Krafteffekt, temperatureffekt og slitasjeskader: I prosessen med å kutte stein vil diamantsirkelsagbladet bli utsatt for vekslende belastninger som sentrifugalkraft, sagekraft og sagevarme.